Surealistisk

I dag var jeg på Kiwi for å handle middag og foran meg i kø sto det en fransk familie. Det var så rart å være i en norsk butikk, med franske mennesker som sa bonjour og merci til kassadama. Jeg følte meg igrunn hjemme, en fin mix av norsk og fransk i ett.. akkurat slik jeg liker det. Sånn kunne det vært hver dag. Jeg savner å si bonjour og merci når jeg går på butikken. Og ikke minst "vous avez le carte de Monoprix?" "Oui". Everyday the same. Jeg som var lei av å alltid handle på Monoprix, nå savner jeg det. Norge er dyrt!